Dette er Norge 2016 - Hva tallene forteller (SSB)

Primærnæringene Fra landbruk til havbruk

Store strukturendringer i jordbruket Mellom 1949 og 2015 ble antallet gårdsbruk redusert med fire femtedeler, fra 213 000 til 41 800. Dette innebærer at gjennomsnittlig sju bruk er lagt ned hver dag i perioden. Det totale jordbruksarealet i drift er likevel nesten uendret, fordi jorda på de nedlagte brukene i stor grad blir tilleggsjord på de gjenværende. Og gjennomsnittsarealet per bruk er dermed blitt mer enn firedoblet i perioden, fra 50 dekar til 235. Den andelen av jordbruksarealet som er fulldyrket, er imidlertid redusert fra 90 prosent på slutten av 1980-tallet til 82 prosent i 2015. Innmarksbeite utgjør mesteparten av det jordbruksarealet som ikke er fulldyrket. Også sysselsettingen i jordbruket er kraftig redusert: I 1950 var over 20 pro­ sent sysselsatt i jordbruk – i 2015 er andelen under 2 prosent. Og jordbrukets andel av BNP er i dag 0,5 prosent. Bare i underkant av 30 prosent av bøndenes inntekter er næringsinntekt fra jordbruk. Resten er lønn, inntekt fra binæringer og pensjon, kapitalinntekter o.l. Færre hester og kyr – men minken øker Ved siden av at hesten nesten er forsvunnet fra norsk landbruk, har det fra 1949 også vært en markert reduksjon i antallet kyr til under det halve (ca. 300 000 dyr i 2015). På den annen side har melkeproduksjonen per ku økt betraktelig, fra rundt 2 000 liter til 7 500 liter. Pelsdyrnæringen hadde sin storhetstid på slutten av 1960-tallet, med et samlet antall dyr på vel 3,2 millioner. 95 prosent av disse var mink. Etter en kraftig nedgang har det de siste årene igjen vært en økning i antallet mink, og den totale bestanden av pelsdyr er nå i underkant av 1,3 millioner dyr. Mindre poteter – mer korn Jordbruksavlingene varierer mye fra år til år, men i et litt lengre perspektiv er tendensen klar: Siden 1950 er produksjonen av poteter sunket til nesten en tredjedel, mens kornproduksjonen er mer enn tredoblet. Landbruksmyndighetene har som mål at minst 15 prosent av jordbruksarealet skal drives økologisk innen 2020. I dag utgjør dette arealet nesten 5 prosent, sammenliknet med mellom 7 og 17 prosent i de andre nordiske landene. Tømmerhogst – fra øks til hogstmaskin Skogbrukets økonomiske betydning er betydelig redusert. I 1950 utgjorde skogbruket 2,5 prosent av BNP, mens andelen i 2015 bare var 0,2 prosent. Hogstkvantumet har variert mellom 6,6 og 11 millioner kubikkmeter salgs­ virke per år i perioden. Men mens alt tømmer ble felt og kvistet manuelt med sag og øks i 1950, overtok etter hvert motorsagen.

Antall gårdsbruk

250 1 000

200

150

50 100

194919591969197919891999 2015 0

Kilde: www.ssb.no/stjord.

Kjøttproduksjon

1 000 tonn

100 150 200 250 300 350

Fjørfe

Svin

Storfe Sau

0 50

1960

1980

2000

2015

Kilde: www.ssb.no/slakt

Antall pelsdyr

Mill.

0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5

Mink

2000 1990 1980 1970 1960 1950 Blårev Sølvrev

2015

Kilde: Norges pelsdyralslag.

Jordbruksavlinger

1 000 tonn

6 000

5 000

4 000

3 000

Høy

2 000

0 2000 1990 1980 1970 1960 1950 Poteter Korn Kilde: www.ssb.no/jordbruksavling og www.ssb.no/korn 1 000

2015

36

Statistisk sentralbyrå

Made with